Halveringstid med terningkast

Hensikt:

Vi utfører dette terningskastforsøket som en modell på halveringstiden. Vi prøver å finne ut hvordan halveringstiden på radiokative stoffer fungerer. Altså tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet og bli skilt ut av organismer.

Utstyr:

En kopp

20 terninger

Et skjema

Bakgrunnsteori:

Atomkjerner sender ut heliumkjerner (alfastråling) eller elektroner (betastråling). Når dette skjer blir det dannet et nytt grunnstoff. Halveringstiden er hvor lang tid det går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Halveringstiden varier fra stoff til stoff. Noen stoffer kan bruke 4,5 milliarder år, mens andre bruker bare en brøkdel av et sekund. Altså handler det om at halvparten av verdien i et stoff blir nedbrutt og hvor lang tid det tar.

Hypotese:

Jeg tror at tallet med ikke-terninger kommer til å minke til det til slutt bare er igjen mellom 2-6 terninger. Dessuten tror jeg det kommer til å ta ca. 7 kast før antall ikke-seksere blir halvert.

Metode:

1)   Vi begynner med å sette opp en tabell for forsøket. Vi skal kaste 20 terninger 10 ganger på fem runder.

2)   Så kaster vi alle terningene samtidig og plukker ut sekserne og legger de til side.  Samtidig skriver vi antall ikke-seksere som er igjen i tabellen for hvert kast.

3)   Dette gjør vi 10 ganger og teller så hvor mange ikke-seksere vi har igjen.

4)    Vi gjentar hele prosessen fem ganger.

Resultater og observasjon

Forklar på hvilken måte terningkast kan brukes til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. Hvis vi tenker oss at terningene kastes en gan gi minuttet, hvor lang er da halveringstiden?

Sjansen for å få en sekser når vi kaster terningen er 1/6. Hvis vi drar koblinger kan vi tenke at det er som en kjerne blir spaltet og det sender ut radioaktiv stråling. Vi kan se for oss at terningene er atomene og de radioaktive stoffene, da får vi ett innblikk i at det handler om hvor stor sannsynligheten er for at et atom blir spaltet over lenger tid eller over kort tid.

Etter hvert som vi fjerner sekserne (kjerner spaltes) får vi mindre ikke-seksere ( mindre radioaktivt stoff og  frekvensen av strålingen er lavere). Eksponentiell nedgang i reduksjon av stoffene skyldes av dette.

Vi kan tenke at hvert kast er et sekund- vi kan altså se på tabellen hvor lang tid (hvor mange kast) det tar før halvparten av kjernene er spaltet. Vi hadde 20 terninger og kasta de 10 ganger i fem serier. Men hvis vi tenker på det i forhold til halveringstid må vi tenke at vi skal finne ut tiden før vi har halvparten av terningene vi begynte med (50). På tabellen nedenfor ser vi at antall ikke-seksere er halvert etter ca. 5 kast .

I virkeligheten er det ikke helt sånn. Alle radioaktive stoffer har forskjellig halveringstid. Derfor blir dette bare en modell.

Feilkilder

Feilkilder kan være hindringer i veien da vi kastet terningene. At de ikke ble blanda godt nok. Andre feilkilder kan være at vi har lest feil av terningene eller talt feil. Dessuten er dette bare en modell så resultatet er ikke en fasit på halveringstiden på radioaktive stoffer.

Konklusjon

Konklusjonen blir at på samme måte antall ikke-seksere ble halvert på halvparten av kastene blir halvparten at verdien i et stoff borte over tid. Dette er bare en modell og kan ikke brukes som en fasit.

Kilder

Naturfag 3- påbygging til generell studiekompetanse.

http://naturfaganne.blogspot.no/2012/12/halveringstid-med-terningkast.html

Stjernehimmelen

Stjernehimmelen

Hensikt:

Hensikten med forsøket er å se hvordan stjernene og stjernebildene beveger seg på himmelen i løpet av en viss tid.

Teori:

En dobbeltstjerne er enten to eller en gruppe av stjerner som er bundet i sammen gjennom et kretsløp. Som for eksempel Jorda og de andre planetene i et kretsløp rundt sola. Altså står stjernene så nær hverandre at de er bundet av en felles tyngdekraft rundt et punkt.

Hypotese:

Jeg tror at stjernene (stjernebildene) kommer til å forflytte seg en del på to timer, men ikke så mye at de ikke er å finne igjen.

1)

Ja, det kan man kimse hvis det er stjerneklart. Mizar er den som ligger i selve Karlsvogna, mens Alcor ligger rett utafor.

2)

Finne polarstjerna. Den ligger ovenfor  de to stjernene selve vogna i Karlsvogna. Bildet under viser hvor man må se for å finne polarstjerna. 

4)

Stjernene beveger seg rundt på himmelen fordi Jorda roterer. På den nordlige halvkula ser vi at  stjernene beveger seg rundt på himmelpolen. Fra øst mot vest. Dette er en omgang på 24 timer. Polarstjernen ligger veldig nær den nordlige himmelpolen.

Polarstjernen og Karlsvogna fins på den nordlige delen av himmelen og beveger seg fra øst mot vest rundt himmelpolen.

5) Hvis en ser fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, kommer man til Kassiopeia. Dette stjernebildet ser ut som en sjev W. 

7) I stjernebildet Svanen finnes det små svarte hull. 

8) En kan se at Betelgeuse og Rigel som er to stjerner har forskjellig farge hvis man studerer stjernene. Betelgeuse er ganske rødaktig. Den er den åttende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen. Rigel derimot er har en blåhvit farge.  Rigel er også en stjerne med masse energistråling, den er nemlig den som lyser som syvende sterkest stjerne på nattehimmelen. Disse stjerne har forskjellig farge på grunn av overflatetemperaturen. Betelgeuse har den ”lave” overflate temperaturen på 28000 grader celcius. Rigel derimot har en overflatetemperatur på  12000 grader celcius. Stjernene har forskjellig farge etter overflatetemperaturen deres. Som vi kjenner til her på jorda er det som er varmt ofte rødt. Når det blir enda varmere blir det gult, orange, så lilla, så blått. Jo varmere det er, jo nærmere hvit farge er det. Dette gjelder også for stjernene. Overflatetemperaturen bestemmer altså fargen til stjernene.

9)  Under belte kan vi finne Orions sverd. 

10) Nedenfor orios belte finner vi stjernen Sirius. Denne er himmelens mest lyssterke stjerne. 

Konklusjon

Stjernene forflytter seg over tid. De går en omgang på 24 timer. Å kikke på stjernene er en avslappende opplevelse. Hvis en lurer på livet eller bare vil gruble kan jeg anbefale og ta en tur under stjernene. Den rolige effekten virker umiddelbart og du får med ett et klarer bildet på verden. Man føler beundring og et snev av lykke. 

Kilder:

http://www.astronomi2009.no/index.php?option=com_content&view=article&id=70&Itemid=75

http://illvit.no/spor-oss/hvorfor-har-stjernene-forskjellige-farger

http://helenefnaturfag.blogspot.no/2012/10/stjernehimmel_14.html

http://home.online.no/~rhagen2/stjernebilder/orionbildet.html

http://helenefnaturfag.blogspot.no/2012/10/stjernehimmel_14.html

Forsøk- Drivhuseffekten

Drivhuseffekt

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er å finne ut hvordan økt temperatur kan avhenge av drivhusgasser. Deretter skal vi studere hva som skjer med havnivået hvis is smelter som konsekvens av økt drivhuseffekt.

Teori

Rundt jorden ligger atmosfæren som et beskyttende lag. Den beskytter oss mot de sterke strålene fra sola og slipper bare inn en viss mengde stråling som opprettholder temperaturen på jorda. Samtidig gir gjenstander på jorda fra seg varme. Når jorda gir fra seg like mye varmeenergi som vi får via stråling fra sola har vi energibalanse.

Det er vanskeligere for varmestrålene å komme ut gjennom atmosfæren enn det er for solstrålene å komme inn. Det har med ulikheten i bølgelengden til energien å gjøre. Varmestråling blir absorbert av gasser i atmosfæren til jorda. Nå sender gassene ut varmestrålingen til alle kanter. Noe går tilbake mot jorda, mens noe går bort fra jorda. Ergo blir jorda varmet opp av sola og atmosfæren og det kalles drivhuseffekten. Gassene er det samme som drivhusgasser.

Hypotese

Jeg tror at i den første delen av forsøket så vil lyset (sollyset) gå gjennom glassflaten (drivhusgassene og ozonlaget).

Jeg tror det ikke at hånda vil merke varmen like godt uavhengig av glassplata. Jeg tror også at temperaturen på termometeret vil være høyere på den som er pakket inn i plastfolie. Fordi jeg tror plasten funker som en svært tett atmosfære og ikke slipper varmen ut igjen.

I siste del av forsøket tror jeg vannet med isen oppå boksen vil stige med 7% siden den ikke er en del av den allerede vannmengden. Dessuten tror jeg at karet med isen ved siden av steinen vil ikke forandre noe særlig i vannmengde.

Utstyrsliste:

To steiner

To Plastkar store

To plastkar små

Lunkent vann

To Isblokker

En lampe (sollys)

Linjal

Glassplate

Varmeovn

2 Termometere

Plastfolie

(Glasset tilsvarer drivhusgassene og ozonlaget)

Metode

1) Først holder vi en glassplate opp mot lyset (sollyset).

2) Vi skrudde på en kokeplate til den ble varm. Så holdt vi en hånd ganske nærme plata. Deretter tok vi en glassplate mellom stekeplata og hånda.

3) Vi la to termometere i hver sin mellomstore-plastikk boks. Så surra vi plastfolie rundt den ene boksen med termometret i slik at den ble helt tett. Deretter satte vi begge boksene under sollyset.

4) Deretter fylte plastikk-karene med lunkent vann. Vi la en stein i hjørnet av hvert kar. Den ene isblokken la vi oppå steinen i det ene karet, mens i det andre karet la vi isblokken ved siden av steinen. Så satte vi sollyset slik at det kom like mye lys og varme på begge karene (og isblokkene).

Resultat

1) Sollyset gikk sånn noenlunde gjennom plata. Altså vi så lyset på bordet like godt før og med bruk av glasset  

Lys kommer gjennom men ikke varme.

2) Mens jeg  holdt hånda over varmeplata var det veldig varmt. Da vi tok glasset mellom var det en merkbar forskjell. Det var ikke noe særlig varmt lenger.

3) Temperatur litt over 20 grader på termometrene i begge boksene.  Etter to minutter var det 24 grader på begge to. Etter 5 minutter var temperaturen 25 grader på begge termometer. Etter syv min er termometret i den boksen med plastfolie 26 grader og 25 grader i boksen uten plastfolie.

4) I karet med is oppå steinen er starthøyden på vannet 3 cm. Deretter øker den til å bli 3,1 cm - 3,15 cm- 3,2 cm.

I karet med steinen og isen ved siden av hverandre er starthøyden på vannet 2,8 cm. Den forandrer seg ikke i løpet av tiden.

Altså ble forandringen i karet med isen oppå steinen i prosent:

Prosent: Ny vannstand/ utgangsvannstand = 1, 066667= 6,7 % (endring)

Feilkilder

1)   En feilkilde vi har er at glassplaten var møkkete og holdt lyset tilbake. Dette kan ha påvirket resultatet.  

2    2)  Her kan jeg som holdt hånda over varmeplata holdt i ulik avstand fra plata. Dette kan ha gjort at jeg ikke synes det var så varmt da vi hadde en glassplate imellom siden jeg kan ha holdt hånda lenger unna. 3)   Her kan plastfolien ikke ha vært pakket tett nok rundt den ene boksen slit at resultatet ble ujevnt. En feilkilde er at termometeren lå i forskjellige vinkel i de boksene. Slik at de fikk forskjellige mengde ”sollys” på seg.

      4)  Her kan det ene karet fått mer sol enn det andre og gjort at den ene isblokken smeltet fortere enn den andre.

Konklusjon

Resultatet støtter dermed hypotesen om del 1,2 og 4 av forsøket. Hypotesen om del 2 stemte ikke.

Drivhusgassene holder varmen inne på jorda så det blir stabil temperatur på jorda. Samtidig gjør den at ikke like mye varme ut gjennom atmosfæren som det kommer inn. Økt mengde drivhusgasser gjør det varmere på jorda. Dette har alvorlige konsekvenser. Spesielt på områder med mye is og permafrost med dyr som er avhengig av det for å overleve. Da smelter isen og det kan føre til forstyrrelse i økosystemene

Hvis havisen på Arktis smelter vil ikke det utgjøre noe særlig forskjell i havstanden. Det er fordi isen allerede ligger i vann og tar plass og når den smelter vil ikke det vannet da ta noe mer plass enn den gjorde i is-form. Det kan til og med hende at vannstanden synker.

Hvis Grønnlandsisen og Antarktis-isen smelter (og for så vidt tundraen) så vil havmengden øke betraktelig. Det er fordi denne isen ligger på land og tar ingen plass i vannet. Og da når denne isen smelter vil det renne ned til vannet og vannstanden vil øke mye.

Kilder:

Naturfag 3

http://ndla.no/nb/node/61329

Forsøk- spektere

Forsøk- Spekter

Vi skal se på følgende lyskilder:

·      Lyspære (glødelampe)

·      Gassrør

·      Stearinlys

·      Lommelykt fra mobilen

·      Sola

Mål:

Hensikten med øvelsen er å se hva slags spekter de ulike lyskildene gir. Dette vil gi oss mer kunnskap om spekter og lys. På grunn av  de forskjellige bølgelengdene i strålingen (elektromagnetisk) vil de forskjellige fargene bli skilt fra hverandre.

Utstyrsliste:

·      - Lyspære

·     -  Gassrør

·      - Stearinlys

·     -  Lommelykt fra mobilen

·      - Sola

·      - Tullebriller

·      - Spekter

Dette er de resultatene jeg tror kommer til å skje ved å se på de forskjellige lyskildene gjennom spekteret.

Lyskilde	Håndspekter
Lyspære	Sammenhengende spekter
Gassrør	Absorpsjonsspekter
Stearinlys	Sammenhengende spekter
Mobillommelykt	Absorpsjonsspekter
Sola	Absorpsjonsspekter

Fremgangsmåte:

Vi begynte med å finne fram utstyret vi trengte til forsøket. Deretter dro vi for gardinene i  klasserommet for å forhindre blandingsslys. Så holdt vi det håndholdte fargespekteret foran de forskjellige lyskildene. Når vi så inn i spekteret kunne vi se hva slags spekter lyskilden ga. Vi tok bilde av dette med mobiltelefonene våre.

Resultat:

Lyskilde	Håndspekter	Gass
Lyspære	Sammenhengende spekter	Wolfram
Gassrør	Absorpsjonsspekter	Neon
Stearinlys	Sammenhengende spekter	Magnesium
Mobillommelykt	Absorpsjonsspekter	Ba
Sola	Absorpsjonsspekter	Hydrogen og Helium

Sammenhengende spekter

 Absorpsjonsspekter

Forklaring:

Vi fant ingen lyskilder som ga et emisjonsspekter. 

Gassrør: Vi trodde at det var neongass gassrøret. Det er fordi når vi ser på lyset gjennom spekteret kommer det et absorpsjonsspekter. Siden vi ser mange fargerike streker på en svart bakgrunn tolker vi det som at det er neongass i gassrøret.

Sola: Vi tenker at det er helium og hydrogengass i sola. Dette stemmer med den informasjonen vi fant på internett.

Mobillykt: Da vi så på mobillykta gjennom spekteret fikk vi opp et absorpsjonsspekter. Ved å se på gassoversikten som vi fant på Prezi fant vi ut at det er gassen Ba som ligner mest på det spekteret vi så.

Stearinlys: Stearinlys er laget av grunnstoffet Magnesium. Veken som består av et fost stoff er det som bestemte hva slags spekter lyset ga.

Lyspære: Glødetråden inni lyspæra er laget av metallet wolfram.  Wolfram er et grunnstoff med atomnummer 6. Den anvendes i lyspærer fordi den har svært høyt smeltepunkt og veldig lavt damptrykk.

Fagstoff:

Lyskilder gir fra seg bølgelengder og ved å bruke et spekter kan vi bryte lyset opp slik at vi ser de forskjellige fargene i bølgelengdene. Lyskilder er de tingene som gir fra seg lys. Dette kan være enten sola, en lommelykt eller et telys. Lyskilder gir fra seg forskjellige type spekter. Vi har tre hovedspekter: Sammenhengende spekter, Emisjonsspekter og Absorpsjonsspekter.

Feilkilder:

Det er flere feilkilder her som kan ha gitt misvisende resultater. Det kan ha vært blandingslys i rommet slik at det ga feil resultater. Det kan hende at vi som ser på har oppfattet feil. En annen feilkilde kan være at utstyret vi brukte ikke var i orden eller viste riktig utfall.

Konklusjon: 

Forskjellige lyskilder omgir oss på alle kanter og er en naturlig del av hverdagen vår. Ved å bruke håndsspekteret klarte vi å skille hva slags type spekter de forskjellige lyskildene består av. Det at vi forstår hvilket type spekter og lyskilde det er gir oss mer kunnskap om lyset og hva de egentlig er.

Kilder:

Bok: Naturfag 3

http://snl.no/wolfram