Forsøk- Drivhuseffekten

Drivhuseffekt

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er å finne ut hvordan økt temperatur kan avhenge av drivhusgasser. Deretter skal vi studere hva som skjer med havnivået hvis is smelter som konsekvens av økt drivhuseffekt.

Teori

Rundt jorden ligger atmosfæren som et beskyttende lag. Den beskytter oss mot de sterke strålene fra sola og slipper bare inn en viss mengde stråling som opprettholder temperaturen på jorda. Samtidig gir gjenstander på jorda fra seg varme. Når jorda gir fra seg like mye varmeenergi som vi får via stråling fra sola har vi energibalanse.

Det er vanskeligere for varmestrålene å komme ut gjennom atmosfæren enn det er for solstrålene å komme inn. Det har med ulikheten i bølgelengden til energien å gjøre. Varmestråling blir absorbert av gasser i atmosfæren til jorda. Nå sender gassene ut varmestrålingen til alle kanter. Noe går tilbake mot jorda, mens noe går bort fra jorda. Ergo blir jorda varmet opp av sola og atmosfæren og det kalles drivhuseffekten. Gassene er det samme som drivhusgasser.

Hypotese

Jeg tror at i den første delen av forsøket så vil lyset (sollyset) gå gjennom glassflaten (drivhusgassene og ozonlaget).

Jeg tror det ikke at hånda vil merke varmen like godt uavhengig av glassplata. Jeg tror også at temperaturen på termometeret vil være høyere på den som er pakket inn i plastfolie. Fordi jeg tror plasten funker som en svært tett atmosfære og ikke slipper varmen ut igjen.

I siste del av forsøket tror jeg vannet med isen oppå boksen vil stige med 7% siden den ikke er en del av den allerede vannmengden. Dessuten tror jeg at karet med isen ved siden av steinen vil ikke forandre noe særlig i vannmengde.

Utstyrsliste:

To steiner

To Plastkar store

To plastkar små

Lunkent vann

To Isblokker

En lampe (sollys)

Linjal

Glassplate

Varmeovn

2 Termometere

Plastfolie

(Glasset tilsvarer drivhusgassene og ozonlaget)

Metode

1) Først holder vi en glassplate opp mot lyset (sollyset).

2) Vi skrudde på en kokeplate til den ble varm. Så holdt vi en hånd ganske nærme plata. Deretter tok vi en glassplate mellom stekeplata og hånda.

3) Vi la to termometere i hver sin mellomstore-plastikk boks. Så surra vi plastfolie rundt den ene boksen med termometret i slik at den ble helt tett. Deretter satte vi begge boksene under sollyset.

4) Deretter fylte plastikk-karene med lunkent vann. Vi la en stein i hjørnet av hvert kar. Den ene isblokken la vi oppå steinen i det ene karet, mens i det andre karet la vi isblokken ved siden av steinen. Så satte vi sollyset slik at det kom like mye lys og varme på begge karene (og isblokkene).

Resultat

1) Sollyset gikk sånn noenlunde gjennom plata. Altså vi så lyset på bordet like godt før og med bruk av glasset  

Lys kommer gjennom men ikke varme.

2) Mens jeg  holdt hånda over varmeplata var det veldig varmt. Da vi tok glasset mellom var det en merkbar forskjell. Det var ikke noe særlig varmt lenger.

3) Temperatur litt over 20 grader på termometrene i begge boksene.  Etter to minutter var det 24 grader på begge to. Etter 5 minutter var temperaturen 25 grader på begge termometer. Etter syv min er termometret i den boksen med plastfolie 26 grader og 25 grader i boksen uten plastfolie.

4) I karet med is oppå steinen er starthøyden på vannet 3 cm. Deretter øker den til å bli 3,1 cm - 3,15 cm- 3,2 cm.

I karet med steinen og isen ved siden av hverandre er starthøyden på vannet 2,8 cm. Den forandrer seg ikke i løpet av tiden.

Altså ble forandringen i karet med isen oppå steinen i prosent:

Prosent: Ny vannstand/ utgangsvannstand = 1, 066667= 6,7 % (endring)

Feilkilder

1)   En feilkilde vi har er at glassplaten var møkkete og holdt lyset tilbake. Dette kan ha påvirket resultatet.  

2    2)  Her kan jeg som holdt hånda over varmeplata holdt i ulik avstand fra plata. Dette kan ha gjort at jeg ikke synes det var så varmt da vi hadde en glassplate imellom siden jeg kan ha holdt hånda lenger unna. 3)   Her kan plastfolien ikke ha vært pakket tett nok rundt den ene boksen slit at resultatet ble ujevnt. En feilkilde er at termometeren lå i forskjellige vinkel i de boksene. Slik at de fikk forskjellige mengde ”sollys” på seg.

      4)  Her kan det ene karet fått mer sol enn det andre og gjort at den ene isblokken smeltet fortere enn den andre.

Konklusjon

Resultatet støtter dermed hypotesen om del 1,2 og 4 av forsøket. Hypotesen om del 2 stemte ikke.

Drivhusgassene holder varmen inne på jorda så det blir stabil temperatur på jorda. Samtidig gjør den at ikke like mye varme ut gjennom atmosfæren som det kommer inn. Økt mengde drivhusgasser gjør det varmere på jorda. Dette har alvorlige konsekvenser. Spesielt på områder med mye is og permafrost med dyr som er avhengig av det for å overleve. Da smelter isen og det kan føre til forstyrrelse i økosystemene

Hvis havisen på Arktis smelter vil ikke det utgjøre noe særlig forskjell i havstanden. Det er fordi isen allerede ligger i vann og tar plass og når den smelter vil ikke det vannet da ta noe mer plass enn den gjorde i is-form. Det kan til og med hende at vannstanden synker.

Hvis Grønnlandsisen og Antarktis-isen smelter (og for så vidt tundraen) så vil havmengden øke betraktelig. Det er fordi denne isen ligger på land og tar ingen plass i vannet. Og da når denne isen smelter vil det renne ned til vannet og vannstanden vil øke mye.

Kilder:

Naturfag 3

http://ndla.no/nb/node/61329