Prest/ Teolog sitt syn på stamcelleforskning og kloning

Stamceller er ansvarlig for å reparere og vedlikeholde vev i kroppen vår. Denne egenskapen benytter forskerne seg av for å utvikle en kur for forskjellige sykdommer. Stamcelleforskning har lenge vært et diskutabelt tema siden det fører med seg mange etiske problemstillinger

Som prest/teolog er det min rolle å forsvare det ufødte liv. Jeg mener at et liv har verdi det øyeblikket det blir befruktet. Altså fra det øyeblikket sæden smelter sammen med egget. Dette er fordi som prest så tror jeg Gud har en plan med hvert befruktede egg. Ut ifra dette vil vi ta et standpunkt som kan virke defensivt, men som vi mener er for å vise respekt og verdighet for et liv.

Vi mener at forskning på befruktede egg er i gråsonen. På grunn av dette kan bli et liv og ved å forske på det mister det sin mulighet til å bli et liv. Samtidig fins det finnes flere andre muligheter for stamcelleforskning som ikke har de samme etiske dilemmaene. En av mulighetene er å forske på stamceller fra navlestrengsblod. Ved fødselen har navlestrengen og morkaka blod fra fosteret. Dette inneholder mange stamceller. Disse kan brukes i behandlingen av kreft hos barn. Dette er en måte stamcelleforskning- og behandling kan brukes på en viktig og samtidig respektfull måte. Vi mener ikke å stå i veien for å finne kurer til behandling av sykdommer. Vi mener bare at man må gjøre det på en etisk forsvarlig måte. Det ville også vært uetisk å ikke benytte seg av teknologien som kan komme til å redde liv.

En problemstilling er donorsøsken, også kalt redningssøsken. Dette dreier seg om at et barn er alvorlig sykt og trenger stamceller. Hvis ikke foreldrene er egnede donorer kan de få et til barn som kan være donor for sitt syke søsken. Dette mener vi er feil fordi hvert menneske har verdi og en hensikt. Vi tror ikke hensikten skal være og være bare et verktøy for et annet menneske.  

Kloning er et annet fenomen teknologien har åpnet dørene for. Dette dreier seg om å lage kopier av hele organismer, celler eller arvestoff. En kan for eksempel lage en ny kroppsdel ved hjelp av stamceller. Dette åpner for mange muligheter. Men en må være forsiktig så vi ikke tråkker over noen grenser. Noen spørsmål vi kan spørre oss selv er: Er det riktig å klone mennesker? Er det riktig å bruke måter som fører fram til et klonet menneske? Er det riktig å klone dyr når dyrene som blir til blir utsatt for store lidelser?

 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker 

Hensikten med dette forsøket er å undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, siden det er ganske lett å se.

Alle mennesker har noe som heter arvestoff også kalt DNA. Dette sier noe om hvem vi er, hva slags egenskaper vi har og hva slags trekk vi har. Vi kan finne vårt DNA i hårstrå, bloddråper, fingeravtrykk og mer. Ved å bruke genteknologi kan man isolere arvestoffet og forske på det. Bioteknologi derimot er all teknologi som tar i bruk planteceller, dyreceller og mikroorganismer for å lage produkter som er nyttig for oss. Det er arv og miljø som har mye å si på våre egenskaper og trekk. Her er genkombinasjon kombinasjonen av gener og fenotype er egenskaper.



Utstyr:

PTC- papirbit
Genskjema
Blyant

Utførelse: Vi jobbet to og to sammen for å finne ut hva slags gen-trekk vi hadde. Hvis vi synes det var vanskelig å se selv, kunne den andre personen hjelpe oss. Resultatene ble først notert og deretter brukt for å finne vårt gentall i det genetiske hjulet.

Feilkilder: Noen gentrekk er vanskelig å skille fra hverandre og vi kan ha tatt feil slik at dette kan ha gått utover resultatet. Da vi skrev tabellen kan vi slurvet og skrevet feil slik at vi også fikk feil resultater. Dette er en oppgave som det ikke er noe fasitsvar på og gjør det derfor vanskelig å se om vi har tatt feil.

2) Ved å bruke resultatene i tabellen over fylte vi ut det genetiske hjulet og fant vårt gennumer. Mitt Gennummer ble 36. Det var ingen andre i klassen som hadde det samme gennummeret.

5)  Det kan skje at to mennesker har helt like genotyper for alle egenskaper. ,

6) Det finnes to mennesker som har like genotyper. Eneggede tvillinger har arvet like gener fra moren og faren siden det er helt samme egg og samme sperm. Dermed har de like genotyper for egenskaper. 

Særemne

I naturfagen så har vi i det siste jobbet med særemne vårt. Vi har forskjellige frister for når dette skal framføres. Jeg skal framføre nå på onsdag. Temaet som jeg har valgt utifra lærermålene for Bio- og genteknologi:

- Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk

- Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse. 

Disposisjon 

1) Oversikt over hva hva bioteknologi er.

2) Cellens oppbygning 

    - Hvordan kan man manipulere dens egenskaper

3) Hvordan kan man bruke bioteknologi til medisinsk bruk.

4) Hva slags lover og begrensninger fins det

5) Hva slags etiske og faglige situasjoner problemstillinger kan oppstå?

6) Kilder

Dette er den tenkte rekkefølgen på presentasjonen min. Hvis du har noen innspill eller råd er det bare å skrike ut. Blir veldig glad for all mulig hjelp. :)

Halveringstid med terningkast

Hensikt:

Vi utfører dette terningskastforsøket som en modell på halveringstiden. Vi prøver å finne ut hvordan halveringstiden på radiokative stoffer fungerer. Altså tiden det tar før halvparten av det radioaktive stoffet og bli skilt ut av organismer.

Utstyr:

En kopp

20 terninger

Et skjema

Bakgrunnsteori:

Atomkjerner sender ut heliumkjerner (alfastråling) eller elektroner (betastråling). Når dette skjer blir det dannet et nytt grunnstoff. Halveringstiden er hvor lang tid det går før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner. Halveringstiden varier fra stoff til stoff. Noen stoffer kan bruke 4,5 milliarder år, mens andre bruker bare en brøkdel av et sekund. Altså handler det om at halvparten av verdien i et stoff blir nedbrutt og hvor lang tid det tar.

Hypotese:

Jeg tror at tallet med ikke-terninger kommer til å minke til det til slutt bare er igjen mellom 2-6 terninger. Dessuten tror jeg det kommer til å ta ca. 7 kast før antall ikke-seksere blir halvert.

Metode:

1)   Vi begynner med å sette opp en tabell for forsøket. Vi skal kaste 20 terninger 10 ganger på fem runder.

2)   Så kaster vi alle terningene samtidig og plukker ut sekserne og legger de til side.  Samtidig skriver vi antall ikke-seksere som er igjen i tabellen for hvert kast.

3)   Dette gjør vi 10 ganger og teller så hvor mange ikke-seksere vi har igjen.

4)    Vi gjentar hele prosessen fem ganger.

Resultater og observasjon

Forklar på hvilken måte terningkast kan brukes til å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. Hvis vi tenker oss at terningene kastes en gan gi minuttet, hvor lang er da halveringstiden?

Sjansen for å få en sekser når vi kaster terningen er 1/6. Hvis vi drar koblinger kan vi tenke at det er som en kjerne blir spaltet og det sender ut radioaktiv stråling. Vi kan se for oss at terningene er atomene og de radioaktive stoffene, da får vi ett innblikk i at det handler om hvor stor sannsynligheten er for at et atom blir spaltet over lenger tid eller over kort tid.

Etter hvert som vi fjerner sekserne (kjerner spaltes) får vi mindre ikke-seksere ( mindre radioaktivt stoff og  frekvensen av strålingen er lavere). Eksponentiell nedgang i reduksjon av stoffene skyldes av dette.

Vi kan tenke at hvert kast er et sekund- vi kan altså se på tabellen hvor lang tid (hvor mange kast) det tar før halvparten av kjernene er spaltet. Vi hadde 20 terninger og kasta de 10 ganger i fem serier. Men hvis vi tenker på det i forhold til halveringstid må vi tenke at vi skal finne ut tiden før vi har halvparten av terningene vi begynte med (50). På tabellen nedenfor ser vi at antall ikke-seksere er halvert etter ca. 5 kast .

I virkeligheten er det ikke helt sånn. Alle radioaktive stoffer har forskjellig halveringstid. Derfor blir dette bare en modell.

Feilkilder

Feilkilder kan være hindringer i veien da vi kastet terningene. At de ikke ble blanda godt nok. Andre feilkilder kan være at vi har lest feil av terningene eller talt feil. Dessuten er dette bare en modell så resultatet er ikke en fasit på halveringstiden på radioaktive stoffer.

Konklusjon

Konklusjonen blir at på samme måte antall ikke-seksere ble halvert på halvparten av kastene blir halvparten at verdien i et stoff borte over tid. Dette er bare en modell og kan ikke brukes som en fasit.

Kilder

Naturfag 3- påbygging til generell studiekompetanse.

http://naturfaganne.blogspot.no/2012/12/halveringstid-med-terningkast.html

Stjernehimmelen

Stjernehimmelen

Hensikt:

Hensikten med forsøket er å se hvordan stjernene og stjernebildene beveger seg på himmelen i løpet av en viss tid.

Teori:

En dobbeltstjerne er enten to eller en gruppe av stjerner som er bundet i sammen gjennom et kretsløp. Som for eksempel Jorda og de andre planetene i et kretsløp rundt sola. Altså står stjernene så nær hverandre at de er bundet av en felles tyngdekraft rundt et punkt.

Hypotese:

Jeg tror at stjernene (stjernebildene) kommer til å forflytte seg en del på to timer, men ikke så mye at de ikke er å finne igjen.

1)

Ja, det kan man kimse hvis det er stjerneklart. Mizar er den som ligger i selve Karlsvogna, mens Alcor ligger rett utafor.

2)

Finne polarstjerna. Den ligger ovenfor  de to stjernene selve vogna i Karlsvogna. Bildet under viser hvor man må se for å finne polarstjerna. 

4)

Stjernene beveger seg rundt på himmelen fordi Jorda roterer. På den nordlige halvkula ser vi at  stjernene beveger seg rundt på himmelpolen. Fra øst mot vest. Dette er en omgang på 24 timer. Polarstjernen ligger veldig nær den nordlige himmelpolen.

Polarstjernen og Karlsvogna fins på den nordlige delen av himmelen og beveger seg fra øst mot vest rundt himmelpolen.

5) Hvis en ser fra hanken i Karlsvogna til Polarstjerna og videre gjennom denne, kommer man til Kassiopeia. Dette stjernebildet ser ut som en sjev W. 

7) I stjernebildet Svanen finnes det små svarte hull. 

8) En kan se at Betelgeuse og Rigel som er to stjerner har forskjellig farge hvis man studerer stjernene. Betelgeuse er ganske rødaktig. Den er den åttende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen. Rigel derimot er har en blåhvit farge.  Rigel er også en stjerne med masse energistråling, den er nemlig den som lyser som syvende sterkest stjerne på nattehimmelen. Disse stjerne har forskjellig farge på grunn av overflatetemperaturen. Betelgeuse har den ”lave” overflate temperaturen på 28000 grader celcius. Rigel derimot har en overflatetemperatur på  12000 grader celcius. Stjernene har forskjellig farge etter overflatetemperaturen deres. Som vi kjenner til her på jorda er det som er varmt ofte rødt. Når det blir enda varmere blir det gult, orange, så lilla, så blått. Jo varmere det er, jo nærmere hvit farge er det. Dette gjelder også for stjernene. Overflatetemperaturen bestemmer altså fargen til stjernene.

9)  Under belte kan vi finne Orions sverd. 

10) Nedenfor orios belte finner vi stjernen Sirius. Denne er himmelens mest lyssterke stjerne. 

Konklusjon

Stjernene forflytter seg over tid. De går en omgang på 24 timer. Å kikke på stjernene er en avslappende opplevelse. Hvis en lurer på livet eller bare vil gruble kan jeg anbefale og ta en tur under stjernene. Den rolige effekten virker umiddelbart og du får med ett et klarer bildet på verden. Man føler beundring og et snev av lykke. 

Kilder:

http://www.astronomi2009.no/index.php?option=com_content&view=article&id=70&Itemid=75

http://illvit.no/spor-oss/hvorfor-har-stjernene-forskjellige-farger

http://helenefnaturfag.blogspot.no/2012/10/stjernehimmel_14.html

http://home.online.no/~rhagen2/stjernebilder/orionbildet.html

http://helenefnaturfag.blogspot.no/2012/10/stjernehimmel_14.html