Spørsmål til de andre gruppene innenfor stamcelleforskning og kloning

Pasient med Parkinsons sykdom som ønsker behandling for sin sykdom

Hva tenker du om at det kan finnes bivirkninger I det lange løp ved bruk av stamcelleforskning og kurer som springer ut ifra dette?

Vil en mulig kur, som kan ha bivirkninger være verdt tiden, pengene og innsatsen?

Stamcelleforsker som raskest mulig vil finne frem til nye behandlingsmåter

Hva tenker du om de farene som kan komme av å rushe for fort igjennom for å finne en kur uten å vite bivirkningene og konsekvensene?

Er det ikke bedre å fokusere på god tid og gode ressurser enn å finne nye behandlinger raskest mulig?

Lege som ønsker å behandle også de pasientene som det ikke finnes behandling for i dag,

Hvor mye forsker dere på bivirkningene av disse behandligene?

Hva slags krav kreves det for å få behandling? Må de være dødssyke eller er det et tilbud for alle?

Et par som vil har barn?

Er dere villig til å gjøre hva som helst for å få barn, selv om dere i løpet av prosessen kommer til å etterlate dere flere befruktede egg som mest sannsynlig tilslutt vil bli destruert?

Er dere villige å få en surrogatmor til å bære deres barn når vi ikke vet om hun vil ta skade av den hormonbehandlingen hun får…? Fredmtidige mødre kan også ta skade.

En dame som bærer deres barn kan ta skade av hormonbehandlingen.

Hvor langt er dere villig til å prøve ut ny forskning for å få barn. Forskning som kan være risikabel og uten plass for menneskeverd…

Prest/ Teolog sitt syn på stamcelleforskning og kloning

Stamceller er ansvarlig for å reparere og vedlikeholde vev i kroppen vår. Denne egenskapen benytter forskerne seg av for å utvikle en kur for forskjellige sykdommer. Stamcelleforskning har lenge vært et diskutabelt tema siden det fører med seg mange etiske problemstillinger

Som prest/teolog er det min rolle å forsvare det ufødte liv. Jeg mener at et liv har verdi det øyeblikket det blir befruktet. Altså fra det øyeblikket sæden smelter sammen med egget. Dette er fordi som prest så tror jeg Gud har en plan med hvert befruktede egg. Ut ifra dette vil vi ta et standpunkt som kan virke defensivt, men som vi mener er for å vise respekt og verdighet for et liv.

Vi mener at forskning på befruktede egg er i gråsonen. På grunn av dette kan bli et liv og ved å forske på det mister det sin mulighet til å bli et liv. Samtidig fins det finnes flere andre muligheter for stamcelleforskning som ikke har de samme etiske dilemmaene. En av mulighetene er å forske på stamceller fra navlestrengsblod. Ved fødselen har navlestrengen og morkaka blod fra fosteret. Dette inneholder mange stamceller. Disse kan brukes i behandlingen av kreft hos barn. Dette er en måte stamcelleforskning- og behandling kan brukes på en viktig og samtidig respektfull måte. Vi mener ikke å stå i veien for å finne kurer til behandling av sykdommer. Vi mener bare at man må gjøre det på en etisk forsvarlig måte. Det ville også vært uetisk å ikke benytte seg av teknologien som kan komme til å redde liv.

En problemstilling er donorsøsken, også kalt redningssøsken. Dette dreier seg om at et barn er alvorlig sykt og trenger stamceller. Hvis ikke foreldrene er egnede donorer kan de få et til barn som kan være donor for sitt syke søsken. Dette mener vi er feil fordi hvert menneske har verdi og en hensikt. Vi tror ikke hensikten skal være og være bare et verktøy for et annet menneske.  

Kloning er et annet fenomen teknologien har åpnet dørene for. Dette dreier seg om å lage kopier av hele organismer, celler eller arvestoff. En kan for eksempel lage en ny kroppsdel ved hjelp av stamceller. Dette åpner for mange muligheter. Men en må være forsiktig så vi ikke tråkker over noen grenser. Noen spørsmål vi kan spørre oss selv er: Er det riktig å klone mennesker? Er det riktig å bruke måter som fører fram til et klonet menneske? Er det riktig å klone dyr når dyrene som blir til blir utsatt for store lidelser?

 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker 

Hensikten med dette forsøket er å undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, siden det er ganske lett å se.

Alle mennesker har noe som heter arvestoff også kalt DNA. Dette sier noe om hvem vi er, hva slags egenskaper vi har og hva slags trekk vi har. Vi kan finne vårt DNA i hårstrå, bloddråper, fingeravtrykk og mer. Ved å bruke genteknologi kan man isolere arvestoffet og forske på det. Bioteknologi derimot er all teknologi som tar i bruk planteceller, dyreceller og mikroorganismer for å lage produkter som er nyttig for oss. Det er arv og miljø som har mye å si på våre egenskaper og trekk. Her er genkombinasjon kombinasjonen av gener og fenotype er egenskaper.



Utstyr:

PTC- papirbit
Genskjema
Blyant

Utførelse: Vi jobbet to og to sammen for å finne ut hva slags gen-trekk vi hadde. Hvis vi synes det var vanskelig å se selv, kunne den andre personen hjelpe oss. Resultatene ble først notert og deretter brukt for å finne vårt gentall i det genetiske hjulet.

Feilkilder: Noen gentrekk er vanskelig å skille fra hverandre og vi kan ha tatt feil slik at dette kan ha gått utover resultatet. Da vi skrev tabellen kan vi slurvet og skrevet feil slik at vi også fikk feil resultater. Dette er en oppgave som det ikke er noe fasitsvar på og gjør det derfor vanskelig å se om vi har tatt feil.

2) Ved å bruke resultatene i tabellen over fylte vi ut det genetiske hjulet og fant vårt gennumer. Mitt Gennummer ble 36. Det var ingen andre i klassen som hadde det samme gennummeret.

5)  Det kan skje at to mennesker har helt like genotyper for alle egenskaper. ,

6) Det finnes to mennesker som har like genotyper. Eneggede tvillinger har arvet like gener fra moren og faren siden det er helt samme egg og samme sperm. Dermed har de like genotyper for egenskaper.