Forsøk med å brenne magnesium

Utstyrsliste:

·      - Lyspære

·     -  Gassrør

·      - Stearinlys

·     -  Lommelykt fra mobilen

·      - Sola

     Spekter 

Forbrenningsforsøk 

Her tok vi utgangspunkt i det forsøket med ulike Spektere. Målet da var å se hva slags spektere de ulike lyskildene gav.

Utstyrsliste:

·      - Lyspære

·     -  Gassrør

·      - Stearinlys

·     -  Lommelykt fra mobilen

·      - Sola

·      - Tullebrille

     Spekter 

      Hensikt 

      Nå er hensikten å se hva som skjer når vi brenner magnesium. Her skal vi se på hva som skjer i en forbrenningsreaksjon. 

      
      Bakgrunnsfakta

      Det som skjer i en forbrenning er at et stoff reager med oksygen (i vårt tilfelle magnesium). Det er tre betingelser for at et stoff skal brenne er:
   
      Brennbart stoff
      Oksygen (eller et annet stoff som kan holde forbrenningen i gang)
      Tenntemperatur 

     Forbrenning er en typer reaksjon der et stoff reager med oksygen gassen i lufta. Dette stoffet kan for eksempel være papir. Som en annen reaksjon frigir dette energi når det skjer. Brennstoffer er stoffer som kan reagere med oksygenen som er i lufta og frigjøre energi. Jo mer energi brennstoffet avgit når det forbrenner jo bedre er det. Brennverdien er dettopp frigjort energi per masse av brennstoffene når de brenner fullstendig. En fullstendig forbrenning har vi når et organisk brenner med rikelig tilgang på luft, og det bare blir dannet karbondioksid (co2) og vann. Hvis tilgangen på luft er dårlig er det for lite oksygen i lufta, og da blir det dannet andre ting enn vann, eksempel sot. Dette kaller vi en ufullstendig forbrenning fordi det blir frigjort mindre energi. 

      Metode og resultat

      Da vi brant magnesium så vi et veldig sterkt lys. Når magnesium og oksygengass reagerer, blir stoffet magnesiumoksid dannet. Dette stoffet blir også kalt kalk..

Magnesiumoksid er et salt som er bygd opp av positivt ladde magnesiumioner (Mg2+) og negativt ladde oksidioner (O2-). Det har da altså skjedd en elektroovergang fra magnesiumatomene til oksygenatomene. 

Feilkilde:  

Her kan vi ha sett og skrevet ned feil. 

Kilder: 

Naturfag 3- påbygging til generell studiekompetanse 

Forsøk- lede strøm med sitron, pluss forsøk med daniellcelle og spenningsrekka.

 

Hensikten med dette forsøket er å lage et batteri ved hjelp av sitron og forskjellig typer metaller. For å lage strøm trenger man salter. Sitronen inneholder salter. 50-øringen består av kobber. I dette forsøket vil vi benytte oss av et multimeter som måler hvor mye strøm som oppstår. Multimeteret måler spenninga mellom kobberet og de andre stoffene vi undersøkte. Når det er en spenningsforskjell så går det strøm. Spenningsrekka er hvor mye spenning det er mellom metallene.

Bakgrunns teori:

Batterier har ulik form og størrelse og ulike egenskaper. De fungerer også forskjellig. Vi deler batterier inn i to forskjellige grupper; de som er engangsbatterier og de som er oppladbare. En kan lage batterier selv. Det man trenger er to ulike stoffer som kan fungere som poler, og en væske som leder strøm (elektrolytt) det er sitronen i vårt tilfelle. Redoksreaksjonen mellom stoffene i batteriet er det som leverer strømmen i batteriet. Ved elektrolyse frå vi en redoksreaksjon til å skje ved hjelp av elektrisk energi. Likespenningskilden "pumper" elektroner fra den positive polen til den negative. I en redoksreaksjon skjer det to ting. Ved den negative polen skjer det en reduksjon der  det tas opp elektroner.

Vede den positive polen skjer det en oksidasjon altså at det avgis elektroner. Dette skjer fordi atomene vil ha fullt yttterskall. 

Et eksempel er Kobber og Sink. 

Kobber er et positivt stoff som gir elektroner, mens sink er det som tar imot. Sinken tar opp og er da et negativt stoff.

Det er er spenning mellom to metaller i daniellcellen. Her bruker vi spenningsrekka for å se hvor mye spenning det er mellom metallene. Jo mer avstand det er mellom metallene i spenningsrekka- jo høyere spenning blir det- altså mer strøm blir ledet. Det metallet som står lengst til venstre i spenningsrekka, blir minuspol. Men metallene i spenningsrekka viser ikke tilstrekkelig om det som skjer i batteriene vi bruker idag, men det er et forenklet bilde. Den elektromotoriske spenninga (emsen) til batteriet er den spenningen vi måler når batteriet ikke er i bruk. Med høy spenning kan elektronene i strømkretsen overføre mer energi. 

Utstyrsliste:

Sitron

50-øring

galvanisk spiker

ledninger

multimeter

Hypotese: Jeg tror at det er mulig å lage strøm ved hjelp av en sitron, men jeg tror ikke strømmen vil være svært sterk eller stabil. Jeg tror ikke at metallene vil lede like mye strøm, men at det vil avhenge fra metall til metall.

Metode: Det første vi gjorde var å koble ledningene fra multimeteret. Så puttet vi 50-øringen inn i sitronen. Deretter koblet vi de andre endene av ledningene på 50-øringen og på det andre metallet. Vi skrudde på multimeteret 200 mikro volt. (Vi hadde på samme innstillinger gjennom hele forsøket, ellers ville resultatene blitt misvisende.) Multimeteret brukte vi fordi det viser lettere når det er svakere strøm enn det en lysmåler gjør. Under står resultatene og jeg har også satt resultatene opp i en tabell for å gjøre det mer oversiktlig.  

Resultater

Galvanisk spiker

Her måler vi spenninga mellom kobber og den galvaniske spikeren.

Ved å ha instillingene på 200 mikrovolt viste den multimeteret rundt 20 volt. Dette er fordi batteriet er svakt og ustabilt.  Galvanisk spiker er også sink

Sink

Nå måles spenningsforskjellen mellom kobber og sink.

Ved å sette inn det bløte metallet sink (med samme innstillinger) var det høyeste utslaget 9 volt . Se spenningsrekka hvorfor det gir forskjellige utslag.

Magnesium

Nå måler spenninga mellom kobber og magnesium. Vi får utslag mellom 0,8 og 0,9 da vi jobbet litt med den. Hvorfor får vi større forskjell mellom magnesium og kobber og sink og kobber. Sjekk spenningsrekka.

Spiker dekket av sink

Deretter puttet vi en spiker som er dekket sink ned i sitronen. Den utløste 0,6 volt på multimeteret. Nå prøvde vi å se forskjellen mellom kobber og et annen type sink.

Metaller	Resultat
Galvanisk spiker	0, 2
Sink	0,9
Magnesium	0,8-0,9
Spiker dekket med sink	0,6

Redoksreaksjonen i denne galvaniske cellen er:

2 Cm + Mg

2 CU + 2e-  --> 2CU/ red

Mg - 2é --> Mg 2+/oks

Drøfting og konklusjon

Em av feilkildene her kan ha vært at vi har hatt feil innstillinger på multimeteret eller at vi har lest feil av det. Dette kan ha vist et resultat som ikke stemmer. Dessuten kan vi ha hatt en sitron med lite væske- dette fører til et svakt resultat. Metallene vi brukte kan ha vært feil- siden vi ikke hadde helt oversikt over metallene selv, men bare fikk utdelt noen.

Vi har gjennom dette forsøket lært at vi kan bruke sitron og forskjellige mtealler for å lede strøm. Strømmen blir ikke særlig sterk eller stabil, men det er noe. Den er ikke sterk nok til å få en lyspære til å lyse vanlig. Vi har også lært at frukter med mye væske og salter kan lede strøm. En annen frukt som kan dette er vannmelon. Ved hjelp av dette forsøket har vi sett at det metallet (magnesium) som ligger lengst unna kobber i spenningsrekka er det som gav høyest utslag volt på multimeteret. Dette stemmer overens med den teorien vi har lært. 

Kilder

Naturfag 3- påbygging til generell studiekompetanse  

Forsøk- Galvanisk element- Daniellcelle

Bakgrunnsteori:

I batterier skjer det en redoksreaksjon. I en slik prossess så er det stoffer som gir fra seg stoffer og tar til seg stoffer. Dette kalles Oksidasjon når det gir fra seg elektroner. I en reduksjon mottas det elektroner. I en slik prosses trengs det elektrolytt (salt). Elektrolytten leder strøm og fordinder de to halvcellene. (saltbro). I en redokreaksjon er det alltid et stoff som gir og et stoff som tar. Hvem som gir og hvem som tar avhenger av hvor metallene ligger i spenningsrekka. Som nevnt i de andre innleggene så er det mer spenning mellom metallene jo lengre unna de står unna hverandre i spenningsrekka. 

Utstyrsliste:

Reagensrør

Begerglas

Spatler

Rørepinner

Kobbersulfat

Sinksulfat

Natriumsulfat

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er at vi skal lage en Daniellcelle, slik som den ser vi i boka.

Hypotese

Jeg tror at denne daniellcellen kommer til å lage strøm. Altså at det vil gå strøm mellom elektrodene og saltbroen.

Metode

Det vi begynte med var å finne fram alt utstyret. Så blandet vi ut løsningene vi trenger (kobberløsning og sinkløsning) i hvert sitt begerglass. Vi putter dermed elektrodene opp i hver sin løsning (samme elektrode skal i samme stoffet- altså kobberelektroden skal opp i kobberløsningen og visa versa). Deretter lagde vi en saltbru. Tvinna et papir- la det i en saltløsning og la det deretter mellom blandingene. Ledningene går fra elektrodene til volt-meteret. Under står resultatet.

Resultat

Først hadde vi et papir som saltbru, men det viste bare 0,4 volt. Så vi justerte litt og brukte to papir som saltbru. Da fikk vi et resultat på 0,85.

Drøfting

Potensialet på en sånn celle er 1,1 volt

0,9 er det største utslaget vi kan få på voltmeteret i et sånt forsøk. Vi fikk 0,85 volt, og det var dermed et ganske bra tilfelle av forsøket. Strømmen er ikke særlig sterk, men det er nok til at man ser utslaget.

Redoksreaksjonen her er:

Zn (s) + Cu2+ 8aq) + Cu (s) + elektrisk energi

    (2e-)

Feilkilder

Vi kan ha brukt for lite av hvert stoff i blandingene, eller for mye. Dette kunne ha ført til et svakere resultat. Volt-meteret kan ha vært ødelagt og vist feil.

Kilder

Natufag- påbygging til generell studiekompetanse

Metallenes spenningsrekke

Utstyrsliste:

Begerglass

Sølvnitratsløsning

Kobbertråd

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er at vi se hva som skjer når vi putter kobber i sølvløsning.

Hypotese

Jeg tror at kobbertråden kommer til å løse seg opp.

Metode

Vi krøller kobbertråden sammen til en liten figur. Deretter putter vi den opp u en sølvnitratsløsning og lot den ligge der i et par minutter.

Resultat

Det vi observerte var at i begynnelsen så ble kobbertråden svart. Deretter blir den større og mer sølvaktig og det virker som det gror et stoff på den.

Drøfting

Det som skjer er en redoksreaksjon i dette reagensrøret. I en redoksreaksjon er det et stoff som gir fra seg elektroner og et stoff som tar til seg elektronene. Dette kalles Oksidasjon (avgir elektroner). Reduksjon (tar til seg elektroner). Når man har sølv i en løsning blir det veldig sterkt. Sølv er et positivt ion. Siden sølvet står til høyre for kobberet i spenningsrekka blir det sterkere enn kobberet. Dermed kan sølvet ta elektroner fra kobberet- og det blir en reaksjon. Hvis vi hadde puttet sølv i en kobberløsning hadde det ikke skjedd en reaksjon. Det er fordi kobberet ikke er sterkt nok til å trekke til seg elektroner i løsning.

Feilkilder

Her kan vi ha blanda for sterke eller for svake løsninger eller koblinger. Det kan ha vært væske på kobbertråden slik at den ikke ville reagere.

Kilder:

Naturfag 3- Påbygging til generell studiekompetanse

Natriumsulfat

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er at vi skal lage en Daniellcelle, slik som den ser vi i boka.

Hypotese

Jeg tror at denne daniellcellen kommer til å lage strøm. Altså at det vil gå strøm mellom elektrodene og saltbroen.

Metode

Det vi begynte med var å finne fram alt utstyret. Så blandet vi ut løsningene vi trenger (kobberløsning og sinkløsning) i hvert sitt begerglass. Vi putter dermed elektrodene opp i hver sin løsning (samme elektrode skal i samme stoffet- altså kobberelektroden skal opp i kobberløsningen og visa versa). Deretter lagde vi en saltbru. Tvinna et papir- la det i en saltløsning og la det deretter mellom blandingene. Ledningene går fra elektrodene til volt-meteret. Under står resultatet.

Resultat

Først hadde vi et papir som saltbru, men det viste bare 0,4 volt. Så vi justerte litt og brukte to papir som saltbru. Da fikk vi et resultat på 0,85.

Drøfting

Potensialet på en sånn celle er 1,1 volt

0,9 er det største utslaget vi kan få på voltmeteret i et sånt forsøk. Vi fikk 0,85 volt, og det var dermed et ganske bra tilfelle av forsøket. Strømmen er ikke særlig sterk, men det er nok til at man ser utslaget.

Redoksreaksjonen her er:

Zn (s) + Cu2+ 8aq) + Cu (s) + elektrisk energi

    (2e-)

Feilkilder

Vi kan ha brukt for lite av hvert stoff i blandingene, eller for mye. Dette kunne ha ført til et svakere resultat. Volt-meteret kan ha vært ødelagt og vist feil.

Kilder

Natufag- påbygging til generell studiekompetanse

Spørsmål til de andre gruppene innenfor stamcelleforskning og kloning

Pasient med Parkinsons sykdom som ønsker behandling for sin sykdom

Hva tenker du om at det kan finnes bivirkninger I det lange løp ved bruk av stamcelleforskning og kurer som springer ut ifra dette?

Vil en mulig kur, som kan ha bivirkninger være verdt tiden, pengene og innsatsen?

Stamcelleforsker som raskest mulig vil finne frem til nye behandlingsmåter

Hva tenker du om de farene som kan komme av å rushe for fort igjennom for å finne en kur uten å vite bivirkningene og konsekvensene?

Er det ikke bedre å fokusere på god tid og gode ressurser enn å finne nye behandlinger raskest mulig?

Lege som ønsker å behandle også de pasientene som det ikke finnes behandling for i dag,

Hvor mye forsker dere på bivirkningene av disse behandligene?

Hva slags krav kreves det for å få behandling? Må de være dødssyke eller er det et tilbud for alle?

Et par som vil har barn?

Er dere villig til å gjøre hva som helst for å få barn, selv om dere i løpet av prosessen kommer til å etterlate dere flere befruktede egg som mest sannsynlig tilslutt vil bli destruert?

Er dere villige å få en surrogatmor til å bære deres barn når vi ikke vet om hun vil ta skade av den hormonbehandlingen hun får…? Fredmtidige mødre kan også ta skade.

En dame som bærer deres barn kan ta skade av hormonbehandlingen.

Hvor langt er dere villig til å prøve ut ny forskning for å få barn. Forskning som kan være risikabel og uten plass for menneskeverd…

Prest/ Teolog sitt syn på stamcelleforskning og kloning

Stamceller er ansvarlig for å reparere og vedlikeholde vev i kroppen vår. Denne egenskapen benytter forskerne seg av for å utvikle en kur for forskjellige sykdommer. Stamcelleforskning har lenge vært et diskutabelt tema siden det fører med seg mange etiske problemstillinger

Som prest/teolog er det min rolle å forsvare det ufødte liv. Jeg mener at et liv har verdi det øyeblikket det blir befruktet. Altså fra det øyeblikket sæden smelter sammen med egget. Dette er fordi som prest så tror jeg Gud har en plan med hvert befruktede egg. Ut ifra dette vil vi ta et standpunkt som kan virke defensivt, men som vi mener er for å vise respekt og verdighet for et liv.

Vi mener at forskning på befruktede egg er i gråsonen. På grunn av dette kan bli et liv og ved å forske på det mister det sin mulighet til å bli et liv. Samtidig fins det finnes flere andre muligheter for stamcelleforskning som ikke har de samme etiske dilemmaene. En av mulighetene er å forske på stamceller fra navlestrengsblod. Ved fødselen har navlestrengen og morkaka blod fra fosteret. Dette inneholder mange stamceller. Disse kan brukes i behandlingen av kreft hos barn. Dette er en måte stamcelleforskning- og behandling kan brukes på en viktig og samtidig respektfull måte. Vi mener ikke å stå i veien for å finne kurer til behandling av sykdommer. Vi mener bare at man må gjøre det på en etisk forsvarlig måte. Det ville også vært uetisk å ikke benytte seg av teknologien som kan komme til å redde liv.

En problemstilling er donorsøsken, også kalt redningssøsken. Dette dreier seg om at et barn er alvorlig sykt og trenger stamceller. Hvis ikke foreldrene er egnede donorer kan de få et til barn som kan være donor for sitt syke søsken. Dette mener vi er feil fordi hvert menneske har verdi og en hensikt. Vi tror ikke hensikten skal være og være bare et verktøy for et annet menneske.  

Kloning er et annet fenomen teknologien har åpnet dørene for. Dette dreier seg om å lage kopier av hele organismer, celler eller arvestoff. En kan for eksempel lage en ny kroppsdel ved hjelp av stamceller. Dette åpner for mange muligheter. Men en må være forsiktig så vi ikke tråkker over noen grenser. Noen spørsmål vi kan spørre oss selv er: Er det riktig å klone mennesker? Er det riktig å bruke måter som fører fram til et klonet menneske? Er det riktig å klone dyr når dyrene som blir til blir utsatt for store lidelser?

 Noen enkle arvelighetsforhold hos mennesker 

Hensikten med dette forsøket er å undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper, siden det er ganske lett å se.

Alle mennesker har noe som heter arvestoff også kalt DNA. Dette sier noe om hvem vi er, hva slags egenskaper vi har og hva slags trekk vi har. Vi kan finne vårt DNA i hårstrå, bloddråper, fingeravtrykk og mer. Ved å bruke genteknologi kan man isolere arvestoffet og forske på det. Bioteknologi derimot er all teknologi som tar i bruk planteceller, dyreceller og mikroorganismer for å lage produkter som er nyttig for oss. Det er arv og miljø som har mye å si på våre egenskaper og trekk. Her er genkombinasjon kombinasjonen av gener og fenotype er egenskaper.



Utstyr:

PTC- papirbit
Genskjema
Blyant

Utførelse: Vi jobbet to og to sammen for å finne ut hva slags gen-trekk vi hadde. Hvis vi synes det var vanskelig å se selv, kunne den andre personen hjelpe oss. Resultatene ble først notert og deretter brukt for å finne vårt gentall i det genetiske hjulet.

Feilkilder: Noen gentrekk er vanskelig å skille fra hverandre og vi kan ha tatt feil slik at dette kan ha gått utover resultatet. Da vi skrev tabellen kan vi slurvet og skrevet feil slik at vi også fikk feil resultater. Dette er en oppgave som det ikke er noe fasitsvar på og gjør det derfor vanskelig å se om vi har tatt feil.

2) Ved å bruke resultatene i tabellen over fylte vi ut det genetiske hjulet og fant vårt gennumer. Mitt Gennummer ble 36. Det var ingen andre i klassen som hadde det samme gennummeret.

5)  Det kan skje at to mennesker har helt like genotyper for alle egenskaper. ,

6) Det finnes to mennesker som har like genotyper. Eneggede tvillinger har arvet like gener fra moren og faren siden det er helt samme egg og samme sperm. Dermed har de like genotyper for egenskaper.