Forsøk- Drivhuseffekten

Drivhuseffekt

Hensikt

Hensikten med dette forsøket er å finne ut hvordan økt temperatur kan avhenge av drivhusgasser. Deretter skal vi studere hva som skjer med havnivået hvis is smelter som konsekvens av økt drivhuseffekt.

Teori

Rundt jorden ligger atmosfæren som et beskyttende lag. Den beskytter oss mot de sterke strålene fra sola og slipper bare inn en viss mengde stråling som opprettholder temperaturen på jorda. Samtidig gir gjenstander på jorda fra seg varme. Når jorda gir fra seg like mye varmeenergi som vi får via stråling fra sola har vi energibalanse.

Det er vanskeligere for varmestrålene å komme ut gjennom atmosfæren enn det er for solstrålene å komme inn. Det har med ulikheten i bølgelengden til energien å gjøre. Varmestråling blir absorbert av gasser i atmosfæren til jorda. Nå sender gassene ut varmestrålingen til alle kanter. Noe går tilbake mot jorda, mens noe går bort fra jorda. Ergo blir jorda varmet opp av sola og atmosfæren og det kalles drivhuseffekten. Gassene er det samme som drivhusgasser.

Hypotese

Jeg tror at i den første delen av forsøket så vil lyset (sollyset) gå gjennom glassflaten (drivhusgassene og ozonlaget).

Jeg tror det ikke at hånda vil merke varmen like godt uavhengig av glassplata. Jeg tror også at temperaturen på termometeret vil være høyere på den som er pakket inn i plastfolie. Fordi jeg tror plasten funker som en svært tett atmosfære og ikke slipper varmen ut igjen.

I siste del av forsøket tror jeg vannet med isen oppå boksen vil stige med 7% siden den ikke er en del av den allerede vannmengden. Dessuten tror jeg at karet med isen ved siden av steinen vil ikke forandre noe særlig i vannmengde.

Utstyrsliste:

To steiner

To Plastkar store

To plastkar små

Lunkent vann

To Isblokker

En lampe (sollys)

Linjal

Glassplate

Varmeovn

2 Termometere

Plastfolie

(Glasset tilsvarer drivhusgassene og ozonlaget)

Metode

1) Først holder vi en glassplate opp mot lyset (sollyset).

2) Vi skrudde på en kokeplate til den ble varm. Så holdt vi en hånd ganske nærme plata. Deretter tok vi en glassplate mellom stekeplata og hånda.

3) Vi la to termometere i hver sin mellomstore-plastikk boks. Så surra vi plastfolie rundt den ene boksen med termometret i slik at den ble helt tett. Deretter satte vi begge boksene under sollyset.

4) Deretter fylte plastikk-karene med lunkent vann. Vi la en stein i hjørnet av hvert kar. Den ene isblokken la vi oppå steinen i det ene karet, mens i det andre karet la vi isblokken ved siden av steinen. Så satte vi sollyset slik at det kom like mye lys og varme på begge karene (og isblokkene).

Resultat

1) Sollyset gikk sånn noenlunde gjennom plata. Altså vi så lyset på bordet like godt før og med bruk av glasset  

Lys kommer gjennom men ikke varme.

2) Mens jeg  holdt hånda over varmeplata var det veldig varmt. Da vi tok glasset mellom var det en merkbar forskjell. Det var ikke noe særlig varmt lenger.

3) Temperatur litt over 20 grader på termometrene i begge boksene.  Etter to minutter var det 24 grader på begge to. Etter 5 minutter var temperaturen 25 grader på begge termometer. Etter syv min er termometret i den boksen med plastfolie 26 grader og 25 grader i boksen uten plastfolie.

4) I karet med is oppå steinen er starthøyden på vannet 3 cm. Deretter øker den til å bli 3,1 cm - 3,15 cm- 3,2 cm.

I karet med steinen og isen ved siden av hverandre er starthøyden på vannet 2,8 cm. Den forandrer seg ikke i løpet av tiden.

Altså ble forandringen i karet med isen oppå steinen i prosent:

Prosent: Ny vannstand/ utgangsvannstand = 1, 066667= 6,7 % (endring)

Feilkilder

1)   En feilkilde vi har er at glassplaten var møkkete og holdt lyset tilbake. Dette kan ha påvirket resultatet.  

2    2)  Her kan jeg som holdt hånda over varmeplata holdt i ulik avstand fra plata. Dette kan ha gjort at jeg ikke synes det var så varmt da vi hadde en glassplate imellom siden jeg kan ha holdt hånda lenger unna. 3)   Her kan plastfolien ikke ha vært pakket tett nok rundt den ene boksen slit at resultatet ble ujevnt. En feilkilde er at termometeren lå i forskjellige vinkel i de boksene. Slik at de fikk forskjellige mengde ”sollys” på seg.

      4)  Her kan det ene karet fått mer sol enn det andre og gjort at den ene isblokken smeltet fortere enn den andre.

Konklusjon

Resultatet støtter dermed hypotesen om del 1,2 og 4 av forsøket. Hypotesen om del 2 stemte ikke.

Drivhusgassene holder varmen inne på jorda så det blir stabil temperatur på jorda. Samtidig gjør den at ikke like mye varme ut gjennom atmosfæren som det kommer inn. Økt mengde drivhusgasser gjør det varmere på jorda. Dette har alvorlige konsekvenser. Spesielt på områder med mye is og permafrost med dyr som er avhengig av det for å overleve. Da smelter isen og det kan føre til forstyrrelse i økosystemene

Hvis havisen på Arktis smelter vil ikke det utgjøre noe særlig forskjell i havstanden. Det er fordi isen allerede ligger i vann og tar plass og når den smelter vil ikke det vannet da ta noe mer plass enn den gjorde i is-form. Det kan til og med hende at vannstanden synker.

Hvis Grønnlandsisen og Antarktis-isen smelter (og for så vidt tundraen) så vil havmengden øke betraktelig. Det er fordi denne isen ligger på land og tar ingen plass i vannet. Og da når denne isen smelter vil det renne ned til vannet og vannstanden vil øke mye.

Kilder:

Naturfag 3

http://ndla.no/nb/node/61329

Forsøk- spektere

Forsøk- Spekter

Vi skal se på følgende lyskilder:

·      Lyspære (glødelampe)

·      Gassrør

·      Stearinlys

·      Lommelykt fra mobilen

·      Sola

Mål:

Hensikten med øvelsen er å se hva slags spekter de ulike lyskildene gir. Dette vil gi oss mer kunnskap om spekter og lys. På grunn av  de forskjellige bølgelengdene i strålingen (elektromagnetisk) vil de forskjellige fargene bli skilt fra hverandre.

Utstyrsliste:

·      - Lyspære

·     -  Gassrør

·      - Stearinlys

·     -  Lommelykt fra mobilen

·      - Sola

·      - Tullebriller

·      - Spekter

Dette er de resultatene jeg tror kommer til å skje ved å se på de forskjellige lyskildene gjennom spekteret.

Lyskilde	Håndspekter
Lyspære	Sammenhengende spekter
Gassrør	Absorpsjonsspekter
Stearinlys	Sammenhengende spekter
Mobillommelykt	Absorpsjonsspekter
Sola	Absorpsjonsspekter

Fremgangsmåte:

Vi begynte med å finne fram utstyret vi trengte til forsøket. Deretter dro vi for gardinene i  klasserommet for å forhindre blandingsslys. Så holdt vi det håndholdte fargespekteret foran de forskjellige lyskildene. Når vi så inn i spekteret kunne vi se hva slags spekter lyskilden ga. Vi tok bilde av dette med mobiltelefonene våre.

Resultat:

Lyskilde	Håndspekter	Gass
Lyspære	Sammenhengende spekter	Wolfram
Gassrør	Absorpsjonsspekter	Neon
Stearinlys	Sammenhengende spekter	Magnesium
Mobillommelykt	Absorpsjonsspekter	Ba
Sola	Absorpsjonsspekter	Hydrogen og Helium

Sammenhengende spekter

 Absorpsjonsspekter

Forklaring:

Vi fant ingen lyskilder som ga et emisjonsspekter. 

Gassrør: Vi trodde at det var neongass gassrøret. Det er fordi når vi ser på lyset gjennom spekteret kommer det et absorpsjonsspekter. Siden vi ser mange fargerike streker på en svart bakgrunn tolker vi det som at det er neongass i gassrøret.

Sola: Vi tenker at det er helium og hydrogengass i sola. Dette stemmer med den informasjonen vi fant på internett.

Mobillykt: Da vi så på mobillykta gjennom spekteret fikk vi opp et absorpsjonsspekter. Ved å se på gassoversikten som vi fant på Prezi fant vi ut at det er gassen Ba som ligner mest på det spekteret vi så.

Stearinlys: Stearinlys er laget av grunnstoffet Magnesium. Veken som består av et fost stoff er det som bestemte hva slags spekter lyset ga.

Lyspære: Glødetråden inni lyspæra er laget av metallet wolfram.  Wolfram er et grunnstoff med atomnummer 6. Den anvendes i lyspærer fordi den har svært høyt smeltepunkt og veldig lavt damptrykk.

Fagstoff:

Lyskilder gir fra seg bølgelengder og ved å bruke et spekter kan vi bryte lyset opp slik at vi ser de forskjellige fargene i bølgelengdene. Lyskilder er de tingene som gir fra seg lys. Dette kan være enten sola, en lommelykt eller et telys. Lyskilder gir fra seg forskjellige type spekter. Vi har tre hovedspekter: Sammenhengende spekter, Emisjonsspekter og Absorpsjonsspekter.

Feilkilder:

Det er flere feilkilder her som kan ha gitt misvisende resultater. Det kan ha vært blandingslys i rommet slik at det ga feil resultater. Det kan hende at vi som ser på har oppfattet feil. En annen feilkilde kan være at utstyret vi brukte ikke var i orden eller viste riktig utfall.

Konklusjon: 

Forskjellige lyskilder omgir oss på alle kanter og er en naturlig del av hverdagen vår. Ved å bruke håndsspekteret klarte vi å skille hva slags type spekter de forskjellige lyskildene består av. Det at vi forstår hvilket type spekter og lyskilde det er gir oss mer kunnskap om lyset og hva de egentlig er.

Kilder:

Bok: Naturfag 3

http://snl.no/wolfram

Forsøk- økosystemer

Sammenlikning av økosystemer

Utstyr:

·     - Iphone 4S kamera.

·     - Natur

·     -  Lærerbok – ”Naturfag 3”

Beskrivelse:

Forrige uke var vi på tur i fjellet. Dette området besto av fjell, myrer, daler og tjern. Biotiske faktorer er alle livsformene i et økosystem. Der vi var besto de biotiske faktorer av trær, planter, gress, mose og diverse annet. Abiotiske faktorer blir da det motsatte av biotiske faktorer, nemlig alt det som er ikke-levende.  På fjellet var de abiotiske stein, vann, vind, jord og temperatur. Sammen med dyrene som lever her skaper det  typisk norsk økosystem. 

                       

Her kan vi se et tegn på dyrebæsj. Dette er mest sannsynlig en bæsj fra en sau. Sauene vandrer fritt i fjellene og er derfor vanlig å se der oppe. Andre dyr i dette økosystemet kan være frosker, mus, rever, insekter, fugler osv.

En næringskjede fra dette økosystemet kan være

Gress- insekter – mus- rev

Her er noen bilder fra turen 

Konklusjonen er at dette er et typisk økosystem fra det Norge. Årsaken til at dette økosystemet er som det er har mye med klimaet er. Det er lite trær fordi det ofte er for lav temperatur til at trær kan leve der. I tillegg ligger det ofte snø der for store deler av året. Det er tjern der fordi det er økosystem som holder på å utvikle seg til å bli et annet. Dette kalles suksesjon. Altså går et tjern fra å være tjern til å bli mur og vil deretter gå til å bli en del av skogen. En typisk suksesjon vi har i Norge.