Forsøk- spektere

Forsøk- Spekter

Vi skal se på følgende lyskilder:

·      Lyspære (glødelampe)

·      Gassrør

·      Stearinlys

·      Lommelykt fra mobilen

·      Sola

Mål:

Hensikten med øvelsen er å se hva slags spekter de ulike lyskildene gir. Dette vil gi oss mer kunnskap om spekter og lys. På grunn av  de forskjellige bølgelengdene i strålingen (elektromagnetisk) vil de forskjellige fargene bli skilt fra hverandre.

Utstyrsliste:

·      - Lyspære

·     -  Gassrør

·      - Stearinlys

·     -  Lommelykt fra mobilen

·      - Sola

·      - Tullebriller

·      - Spekter

Dette er de resultatene jeg tror kommer til å skje ved å se på de forskjellige lyskildene gjennom spekteret.

Lyskilde	Håndspekter
Lyspære	Sammenhengende spekter
Gassrør	Absorpsjonsspekter
Stearinlys	Sammenhengende spekter
Mobillommelykt	Absorpsjonsspekter
Sola	Absorpsjonsspekter

Fremgangsmåte:

Vi begynte med å finne fram utstyret vi trengte til forsøket. Deretter dro vi for gardinene i  klasserommet for å forhindre blandingsslys. Så holdt vi det håndholdte fargespekteret foran de forskjellige lyskildene. Når vi så inn i spekteret kunne vi se hva slags spekter lyskilden ga. Vi tok bilde av dette med mobiltelefonene våre.

Resultat:

Lyskilde	Håndspekter	Gass
Lyspære	Sammenhengende spekter	Wolfram
Gassrør	Absorpsjonsspekter	Neon
Stearinlys	Sammenhengende spekter	Magnesium
Mobillommelykt	Absorpsjonsspekter	Ba
Sola	Absorpsjonsspekter	Hydrogen og Helium

Sammenhengende spekter

 Absorpsjonsspekter

Forklaring:

Vi fant ingen lyskilder som ga et emisjonsspekter. 

Gassrør: Vi trodde at det var neongass gassrøret. Det er fordi når vi ser på lyset gjennom spekteret kommer det et absorpsjonsspekter. Siden vi ser mange fargerike streker på en svart bakgrunn tolker vi det som at det er neongass i gassrøret.

Sola: Vi tenker at det er helium og hydrogengass i sola. Dette stemmer med den informasjonen vi fant på internett.

Mobillykt: Da vi så på mobillykta gjennom spekteret fikk vi opp et absorpsjonsspekter. Ved å se på gassoversikten som vi fant på Prezi fant vi ut at det er gassen Ba som ligner mest på det spekteret vi så.

Stearinlys: Stearinlys er laget av grunnstoffet Magnesium. Veken som består av et fost stoff er det som bestemte hva slags spekter lyset ga.

Lyspære: Glødetråden inni lyspæra er laget av metallet wolfram.  Wolfram er et grunnstoff med atomnummer 6. Den anvendes i lyspærer fordi den har svært høyt smeltepunkt og veldig lavt damptrykk.

Fagstoff:

Lyskilder gir fra seg bølgelengder og ved å bruke et spekter kan vi bryte lyset opp slik at vi ser de forskjellige fargene i bølgelengdene. Lyskilder er de tingene som gir fra seg lys. Dette kan være enten sola, en lommelykt eller et telys. Lyskilder gir fra seg forskjellige type spekter. Vi har tre hovedspekter: Sammenhengende spekter, Emisjonsspekter og Absorpsjonsspekter.

Feilkilder:

Det er flere feilkilder her som kan ha gitt misvisende resultater. Det kan ha vært blandingslys i rommet slik at det ga feil resultater. Det kan hende at vi som ser på har oppfattet feil. En annen feilkilde kan være at utstyret vi brukte ikke var i orden eller viste riktig utfall.

Konklusjon: 

Forskjellige lyskilder omgir oss på alle kanter og er en naturlig del av hverdagen vår. Ved å bruke håndsspekteret klarte vi å skille hva slags type spekter de forskjellige lyskildene består av. Det at vi forstår hvilket type spekter og lyskilde det er gir oss mer kunnskap om lyset og hva de egentlig er.

Kilder:

Bok: Naturfag 3

http://snl.no/wolfram

Forsøk- økosystemer

Sammenlikning av økosystemer

Utstyr:

·     - Iphone 4S kamera.

·     - Natur

·     -  Lærerbok – ”Naturfag 3”

Beskrivelse:

Forrige uke var vi på tur i fjellet. Dette området besto av fjell, myrer, daler og tjern. Biotiske faktorer er alle livsformene i et økosystem. Der vi var besto de biotiske faktorer av trær, planter, gress, mose og diverse annet. Abiotiske faktorer blir da det motsatte av biotiske faktorer, nemlig alt det som er ikke-levende.  På fjellet var de abiotiske stein, vann, vind, jord og temperatur. Sammen med dyrene som lever her skaper det  typisk norsk økosystem. 

                       

Her kan vi se et tegn på dyrebæsj. Dette er mest sannsynlig en bæsj fra en sau. Sauene vandrer fritt i fjellene og er derfor vanlig å se der oppe. Andre dyr i dette økosystemet kan være frosker, mus, rever, insekter, fugler osv.

En næringskjede fra dette økosystemet kan være

Gress- insekter – mus- rev

Her er noen bilder fra turen 

Konklusjonen er at dette er et typisk økosystem fra det Norge. Årsaken til at dette økosystemet er som det er har mye med klimaet er. Det er lite trær fordi det ofte er for lav temperatur til at trær kan leve der. I tillegg ligger det ofte snø der for store deler av året. Det er tjern der fordi det er økosystem som holder på å utvikle seg til å bli et annet. Dette kalles suksesjon. Altså går et tjern fra å være tjern til å bli mur og vil deretter gå til å bli en del av skogen. En typisk suksesjon vi har i Norge.